Tilbake til alle innlegg

Bulk

Kalorioverskudd i lean bulk: hvor mye bør du spise?

Sett et konservativt kalorioverskudd for lean bulk basert på vekt- og treningstrender, uten å anta at ett inntak eller én vekstrate er optimal for alle.

fitzap nutrition: adaptive makromål for kutting, vedlikehold eller oppbygging, vist ved siden av en utøver som hviler på en treningsbenk

En bulk med lav fettandel bruker et lite, justerbart energioverskudd for å støtte styrketrening og gradvis vektøkning. Det finnes ikke et universelt optimalt overskudd: energioverskuddet som trengs for å maksimere muskelvekst, er aldri validert hos løftere.1 Ditt vedlikeholdsanslag, treningserfaring, appetitt, prioriteringer for kroppssammensetning og faktisk respons påvirker hvor mye ekstra mat som er nyttig.

Start fra et rimelig vedlikeholdsanslag, legg til en forsiktig mengde, og døm det ut fra flere ukers gjennomsnittlig kroppsvekt og prestasjon i treningssenteret. Målet er ikke å ta på seg så fort som mulig. Det er å gi produktiv trening nok energi uten at fettoppbygging overgår fordelen med fasen.

Hva forskningen sier

  • Større overskudd legger mest til fett. Hos trente løftere over 8 uker forutsa raskere kroppsvektsøkning sterkt hudfoldsøkning (R² = 0,49), men gjorde lite for muskeltykkelse eller knebøystyrke.2 Nye bevis
  • Eliteutøvere viste det samme mønsteret. Et planlagt overskudd økte kroppsvekten med 3,9 % mot 1,5 % ved fri spising, men fettmassen økte med 15 % mot 3 %, og gevinsten i magermasse var den samme.3 Moderate bevis
  • Et underskudd hemmer faktisk muskelvekst. Trening i et energiunderskudd svekket gevinstene i magermasse sammenlignet med ingen underskudd, og et underskudd på omtrent 500 kcal/dag forhindret dem.4 Moderate bevis
  • Ta på deg langsomt. En gjennomgang av bodybuilding-ernæring i off-season antyder omtrent 0,25–0,5 % av kroppsvekten per uke for nybegynnere og viderekomne, og mindre for erfarne løftere.5 Moderate bevis

Evidensgraderingene speiler antall og kvalitet på studiene (metaanalyser > enkeltstående RCT-er > akutte/mekanistiske data).

Hvor stort bør et overskudd i en bulk med lav fettandel være?

Et ekstra 5–10 % over estimert vedlikehold er et forsvarlig utgangseksperiment for mange løftere. For noen som vedlikeholder rundt 2 500 kcal, er det omtrent 125–250 kcal per dag. Det er en startinnstilling, ikke et fysiologisk krav. Den ligger i den konservative enden av overskuddet på omtrent 10–20 % som foreslås i en gjennomgang av bodybuilding-ernæring i off-season,5 fordi de direkte studiedataene favoriserer å velge det lille alternativet.

Nøkkelstudie

Lite versus stort overskudd hos trente utøvere (Helms et al., 2023)

Design
8 uker randomisert parallellstudie med gruppeforskjeller, styrketrening 3 dager per uke
Hvem
21 trente løftere randomisert, 17 fullførte (utvalget ble redusert på grunn av COVID-19)
Sammenlignet
Vedlikeholdsenergi mot 5 % overskudd mot 15 % overskudd
Resultat
Gruppesammenligninger fant ingen forskjell i muskeltykkelse eller knebøy-1RM; 15 %-gruppen forbedret benkpress-1RM mer og fikk mer hudfoldstykkelse. På tvers av individer forutsa kroppsvektsøkning sterkt hudfoldsøkning (R² = 0,49) og bare svakt bicepstykkelse (R² = 0,24)

Hvorfor det betyr noe: Det er den mest direkte testen av overskuddets størrelse hos trente personer, og forfatterne konkluderer med at raskere økning først og fremst øker fettøkning, ikke muskel eller styrke. Forbeholdene: et lite utvalg, blandet treningserfaring, moderat volum og bare 8 uker.2

En randomisert studie på 39 eliteutøvere peker i samme retning. Over 8–12 uker med fire ekstra styrkeøkter per uke ga et kostholdsveiledet overskudd (omtrent 3 585 mot 2 964 kcal/dag) mer vektøkning, men gevinsten i magermasse var ikke annerledes enn ved fri spising, mens fettmassen økte med 15 % mot 3 %.3

Det betyr ikke at energi er uviktig. En metaanalyse av styrketrening i et energiunderskudd fant at gevinstene i magermasse var svekket sammenlignet med trening uten underskudd, og regresjonen antydet at et underskudd på omtrent 500 kcal/dag forhindret gevinst i magermasse helt.4 Den nyttige sonen ser ut til å være «ikke i et betydelig underskudd, og ikke mye over vedlikehold». Hvis du har ekstra fett eller kommer tilbake etter en pause, kan du kanskje få noe muskel nær vedlikehold eller til og med i et lite underskudd; se kroppsrekomposisjon.

Nybegynnere som er magre, aktive og utvikler seg raskt, kan tåle et raskere tempo. Viderekomne løftere har vanligvis mindre muskelmasse igjen å vokse, og derfor mindre grunn til å tvinge vekten oppover. Les hvor raskt du kan bygge muskler for å sette en realistisk forventning for din treningsalder.

Bruk en takt for gevinst, ikke et kaloriløfte

Kaloriberegnere estimerer vedlikehold; de måler det ikke. Matetiketter, aktivitet, fordøyelse og spontan bevegelse introduserer alle feil. En gjennomgang av energioverskudd og hypertrofi påpeker også at lærebokberegninger av overskudd ignorerer energikostnaden ved å bygge vev og de metabolske tilpasningene folk gjør når de overspises.1 Bruk kalorimålet til å begynne med, og bruk deretter trenden til å styre.

Et vanlig sitert startområde for bodybuilding er omtrent 0,25–0,5 % av kroppsvekten per uke for nybegynnere og viderekomne, med erfarne løftere som bør være mer forsiktige.5 Oppfatt det som et bredt tak og en kontekst, ikke et mål alle må nå.

Kroppsvekt0,25 % per uke0,5 % per uke
60 kg / 132 lb0.15 kg / 0.3 lb0.3 kg / 0.7 lb
70 kg / 154 lb0.18 kg / 0.4 lb0.35 kg / 0.8 lb
80 kg / 176 lb0.2 kg / 0.4 lb0.4 kg / 0.9 lb
90 kg / 198 lb0.23 kg / 0.5 lb0.45 kg / 1.0 lb
100 kg / 220 lb0.25 kg / 0.6 lb0.5 kg / 1.1 lb

En erfaren løfter kan bevisst sikte under 0,25 %-kolonnen. Vei under lignende forhold og sammenlign syv-dagers gjennomsnitt. En enkelt høy morgen etter et salt måltid er ikke bevis for at overskuddet er for stort. Likeså beviser tre flate dager ikke at du trenger mer mat.

Kjør en tre uker lang kalibrering

Bruk denne rekkefølgen:

  1. Estimer vedlikehold ut fra nylig inntak og vekt, eller bruk et validert dynamisk verktøy som NIDDK Body Weight Planner.6
  2. Legg til omtrent 5–10 % og hold målet stabilt i tre uker.
  3. Registrer daglig vekt når det er praktisk, og sammenlign ukesgjennomsnitt.
  4. Hold trening, natrium, karbohydratinntak og forhold rundt veiing rimelig konsistente.
  5. Se på vekt, midjemål eller hudfoldstrend hvis du bruker det, og prestasjon samlet.

Hvis gjennomsnittsvekten er flat etter to til tre komplette uker og du vil ta på deg vekt, legg til en liten mengde, for eksempel 100–150 kcal per dag. Hvis vekten stiger raskere enn planlagt i flere uker, og midjemålene øker raskt uten tydeligere treningsfremgang, fjern en tilsvarende mengde.

Ikke jag hver svingning. Mer karbohydrat kan øke glykogen og tilhørende vann før nytt vev er bygget. En ny kreatinrutine kan også øke vekten på vekten; gir kreatin muskelvekst? forklarer hvor mye av det som er vann. Disse endringene er ikke fettøkning, men de kan midlertidig skjule takten.

Treningen må begrunne oppbyggingsfasen

Et overskudd skaper gunstige forhold; det erstatter ikke progressiv styrketrening. Treningsprogrammet er fortsatt den viktigste driveren for vekst, slik det er beskrevet i vitenskapen om muskelvekst. Se etter forbedringer som stemmer med programmet:

  • flere repetisjoner ved sammenlignbar belastning og innsats;
  • små belastningsøkninger med stabil teknikk;
  • bedre prestasjon i de senere settene;
  • bedre restitusjon mellom gjentatte økter; eller
  • fremgang i musklene eller løftene blokken prioriterer.

Ikke alle mål må forbedres hver uke. Likevel, hvis vekt og midje stiger i en måned mens de relevante øvelsene er uendret, bør du se på programmet, innsatsen, søvnen og utførelsen av øvelsene før du legger til mer mat.

Det motsatte betyr også noe. Hvis treningen utvikler seg, vekten øker sakte og restitusjonen er god, ikke øk overskuddet bare fordi en online-kalkulator foreskrev en raskere bulk.

Bygg overskuddet med makroer som passer

Sett protein først. Rundt 1,6 g/kg/dag dekker det meste av den gjennomsnittlige fordelen som ble observert i en stor metaanalyse av styrketrening, der gevinster i fettfri masse flatet ut ved 1,62 g/kg/dag; et område opp til omtrent 2,2 g/kg kan være en praktisk buffer.7 Gjennomgangen av off-season foreslår 1,6–2,2 g/kg protein, 0,5–1,5 g/kg fett og resten av energien hovedsakelig fra karbohydrater (minst 3–5 g/kg/dag).5

Den nøyaktige fordelingen er underordnet nok energi, protein, matkvalitet og etterlevelse. Guiden om makroer for styrketrening gir et oppsett der gram kommer først, uten å late som om alle trenger de samme prosentene.

Et overskudd krever ingen egen kategori for «bulkmat». Legg til porsjoner i måltider du allerede fordøyer godt: mer ris eller poteter, melk eller yoghurt, brød, olivenolje, nøtter, frukt eller et ekstra mellommål. Flytende kalorier kan hjelpe løftere med lav appetitt, men kan også gjøre et for stort overskudd lett å overse.

Når vedlikehold er det bedre valget

Bli på eller gå tilbake til vedlikehold når:

  • det nåværende programmet er nytt og du trenger en ren referanse;
  • kroppsvekten allerede stiger uten et bevisst overskudd;
  • appetitt eller fordøyelse gjør jevn spising vanskelig;
  • midjeøkningen går raskere enn nyttige prestasjonsendringer;
  • en stressende periode gjør treningen ujevn; eller
  • vektøkningen forverrer forholdet ditt til mat eller kroppsbilde.

Vedlikehold kan være en produktiv treningsfase, ikke en mislykket bulk. Det gir tid til å stabilisere vaner og vurdere om selve treningen fungerer.

Hvis du er gravid, under 18 år, har diabetes eller mage-tarmsykdom, er i bedring fra en spiseforstyrrelse, eller opplever uforklarlig vektendring, bør du bruke individuell medisinsk eller kostrådgivning i stedet for et generelt overskuddsmål.

Det praktiske poenget

Start med et moderat overskudd på 5–10 %, hold det lenge nok til å se en trend, og juster i små steg mot omtrent 0,25–0,5 % av kroppsvekten per uke eller mindre. Bruk takten for gevinst og relevant treningsprestasjon sammen. En bulk med lav fettandel lykkes når den støtter bedre trening og langsom vevsgevinst, ikke når den får vekten til å bevege seg i en forhåndsbestemt fart.

Helsemerknad: Denne artikkelen er generell informasjon for friske voksne, ikke medisinsk eller diettmessig råd. Hvis du er gravid, under 18 år, har en medisinsk tilstand som nyresykdom eller diabetes, eller har en historie med spiseforstyrrelser, bør du sjekke med lege eller klinisk ernæringsfysiolog før du endrer kostholdet.

Referanser

  1. Slater GJ, Dieter BP, Marsh DJ, Helms ER, Shaw G, Iraki J. Is an energy surplus required to maximize skeletal muscle hypertrophy associated with resistance training? Front Nutr. 2019;6:131. PubMed
  2. Helms ER, Spence AJ, Sousa C, et al. Effect of small and large energy surpluses on strength, muscle, and skinfold thickness in resistance-trained individuals: a parallel groups design. Sports Med Open. 2023;9(1):102. PubMed
  3. Garthe I, Raastad T, Refsnes PE, Sundgot-Borgen J. Effect of nutritional intervention on body composition and performance in elite athletes. Eur J Sport Sci. 2013;13(3):295-303. PubMed
  4. Murphy C, Koehler K. Energy deficiency impairs resistance training gains in lean mass but not strength: a meta-analysis and meta-regression. Scand J Med Sci Sports. 2022;32(1):125-137. PubMed
  5. Iraki J, Fitschen P, Espinar S, Helms E. Nutrition recommendations for bodybuilders in the off-season: a narrative review. Sports (Basel). 2019;7(7):154. PubMed
  6. National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases. Body Weight Planner. NIDDK
  7. Morton RW, Murphy KT, McKellar SR, et al. A systematic review, meta-analysis and meta-regression of the effect of protein supplementation on resistance training-induced gains in muscle mass and strength in healthy adults. Br J Sports Med. 2018;52(6):376-384. PubMed